Frans Widerberg (1934–2017) var en av Norges mest markante kunstnere i etterkrigstiden. Han arbeidet hovedsakelig med maleri, grafikk og tegning, men utforsket også skulptur, glass og keramikk.
Hans kunst kjennetegnes av et energisk og ekspressivt uttrykk, ofte med bruk av sterke primærfarger – rødt, gult og blått. Gjennomgående motiver som ryttere, kentaurer og svevende figurer i drømmelignende landskap uten tid og rom, skaper et univers fylt av lys, bevegelse og intens tilstedeværelse. Tematisk kretser verkene rundt eksistensielle spørsmål – livsglede, kjærlighet og det å være menneske.
Widerberg utdannet seg ved flere institusjoner i Norge og England, og var tidlig en tydelig stemme for det figurative maleriet – i opposisjon til samtidens nonfigurative strømninger. Hans gjennombrudd kom sent på 60-tallet med utstillinger i Kunstnerforbundet, og han etablerte raskt sitt karakteristiske uttrykk.
Gjennom over fem tiår stilte han ut både nasjonalt og internasjonalt – blant annet i Venezia, London, Edinburgh, Madrid og Oslo – og hans verk er representert i flere betydelige samlinger. I 1997 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og han mottok Anders Jahres kulturpris i 2000.