Victor Vasarely (1906–1997) var en ungarskfødt kunstner som senere ble fransk statsborger. Han regnes som grunnleggeren av Op Art (optisk kunst) og er en sentral skikkelse i det 20. århundrets abstrakte kunst.
Vasarely studerte først medisin i Budapest, men fulgte sin interesse for kunst og gikk over til å studere ved Muhely-akademiet, ofte kalt Budapests svar på Bauhaus. Her ble han inspirert av konstruktivisme, Bauhaus, De Stijl og optisk persepsjon – impulser som preget hele hans kunstnerskap.
I 1930 flyttet han til Paris, hvor han startet med grafiske arbeider i svart-hvitt. Etter hvert utviklet han en stil preget av fargerike, geometriske mønstre og illusjoner som utfordrer betrakterens sanser. Målet var å skape kunst som både var tilgjengelig for alle og som utforsket hvordan øyet og hjernen oppfatter bilder.
Gjennom 50- og 60-tallet perfeksjonerte Vasarely sin optiske kunst med former som kuler, kuber og mønstre som virker i bevegelse – en visuell lek med perspektiv og dybde. Han beskrev sin metode som "teknisk kinetisme", hvor det flate lerretet fikk en nærmest skulpturell dimensjon.
Vasarely mente at naturen hadde en iboende geometri, og han så form og farge som uatskillelige. Hans visjon var en kunst som kunne integreres i arkitektur og byrom – kunst for alle, i det offentlige rom.